Mørkere tider

Det går mot mørkere tider, og det er ikke meg imot. Den gnistrende stjernehimmelen, fullmånekvelder og innekvelder med projektor og bildefremvisninger gjør den mørke årstiden til en fin tid.

En måneløs kveld under en gnistrende stjernehimmel er en stor naturopplevelse. Spesielt er jeg glad i å bruke prismekikkert. Det gir en spesiell romfølelse å bruke begge øynene. Denne jeg bruker her på bilde med 90 grader vinkelprisme er spesielt flott og reise ut i universet med. Da slipper man å få nakkekink når man skal se oppover.

Parti med Andromedagalaksen

Parti i melkeveien, dobbelthopen i perseus nederst. Disse bildene tok jeg med kamera på stativ, uten følgemotor eller å legge noe arbeid i de. Det får komme seinere i høst.

Sopptember

Høsten er en fin tid å være ute i skog og mark og har man øyne for detaljer finnes det mange fine macromotiver i soppenes verden.

Brødkorg, kurven er 5-6 mm tvers over.

Kvistbeger, diameter 3-4 mm.

myggbeger, 5-6 mm, kan bli opptil 1 cm

en myrskrubb og sopp-botaniker i sitt rette miljø

På en helt vanlig skogstur en dag stod fiolgubben der, en rødlistet sopp jeg ikke hadde sett før.

soppskogen

En tur i soppskogen gir opplevelser, motiver for kamera og mat for magen!

Her kan man virkelig snakke om soppskog! Matblekksopp i mengder. Spiselig, men ikke min favoritt.

Rødskrubb med 2 hoder

Duftbrunpiggsoppens lukt som minner om lavendel eller kumarin, og kan kjennes på avstand. Uspiselig, men har blitt brukt for å gi godlukt i klesskap i eldre tider.

Stanksoppen er duftbrunpiggsoppens motsetning. Kraftig kadaverlukt som kjennes på lang avstand.

Begersopper er det mange forskjellige av. Dette her mener jeg er eseløre.

Blåbær er det også i soppskogen!

Noen bilder sanket på minnekortet, sopp i kurven og blåbær i spannet. Kan man ha det bedre?

Rullesteinstur på Jomfruland

En tur i rullesteins stranda på Jomfruland er spennende. En geografisk reise i former og farger. For 11-12 000 år siden la isen igjen stein fra mange steder her på Jomfruland.

Sjøen har jobba med steinene så de har blitt runda i kantene. En fin båndgneis.

Her ligger granitt fra Drammen.

På barnemunn kalt Dina Drammensgranitt. Det så ut for at hun var fornøyd for å ha kommet her til Jomfruland. Det hadde jeg også vært, mye finere på Jomfruland enn i Drammen!

Basalt. Rester etter vulkan som har størknet på overflaten. Navn har han fått også; Bjørn Basalt. Kommer kanskje fra Skien eller Brunlanes.

For 4-500 millioner år siden ble område hvor bl.a Skien og Porsgrunn ligger idag oversvømt av havvann. Det ble avsatt store mengder sjødyr med kalkskall som sank til bunns. Det ble til kalkstein etter noen millioner år. Noen steiner fraktet isen hit til Jomfruland og har fått navnet Klara Kalkstein.

Larvikitten ble i 2008 kåret til Norges nasjonalbergart. En flott bergart som finnes bare i Norge og pryder mange bygg rundt om i verden. Lars Larvikitt virket litt stolt over det, der han ligger og prydet seg med en strandbalderbrå.

Rombeporfyr er en karakteristisk bergart som har fine feltspatkrystaller som mønster. Ragna Rombeporfyr har tatt turen fra Vestfold ned til Jomfruland.

Og her ligger de og venter på å gi oss fine opplevelser. Kari Kvartsitt, Sara Sandstein, Gerda Gneis, Fred Flint og alle de andre. Malurten har fått fotfeste i forgrunn. Steinplukking forbudt! Her skal alle de neste generasjoner oppleve den flotte variasjonen i rullesteinene som vi gjør. Mye bedre å ta bilder, så mye lettere å bære med seg også! Ta 1 tur eller bli med! www.geanor.no

sommerdag ved en skogsbekk

En helt vanlig sommerdag ved en helt vanlig bekk i skogen, ble en dag jeg kommer til å minnes!

Blåvingevannymfa har jeg sett bilder av. Insektsbøkene beskriver den som vanlig, men det er den så vist ikke der jeg har vandret. Men så endelig skulle det skje, i en helt vanlig bekk i nedre Telemark skulle den endelig vise seg frem for meg!

Og vilken opplevelse, enda flottere i virkeligheten enn jeg hadde sett på bilder. Flere individer danset rundt meg, men fluktbilder var nesten umulig.

I flere timer satt jeg ved bekken og følte meg nesten som en blåvingevannymfe sjøl :-)

Satt nedi bekken da jeg fikk besøk av en stingsild

senere kom en buorm svømmende, og stoppet rett foran meg, stivnet til og håpet jeg ikke var farlig. Tok et par bilder før jeg gikk vekk, slik at den kunne passere. Nå vurdere jeg om jeg må en tur ut igjen å besøke vennene mine i denne skogsbekken.